Forrige uke var det andre samling i det nye emnet muntlig fortellerkunst. For en fin gjeng med studenter! Det er en gjeng med godt humør, mot og gode refleksjoner. Forteller Øystein V. hadde det meste av samlingen, da jeg var i Skottland, men på lørdag traff jeg dem igjen, med en veldig lang undervisningsøkt.
Fortsettelse på undereventyr var temaet og noen grunnleggende verktøy ble innført. Samtidig prøvde jeg ut noen nye øvelser som jeg har utviklet, inspirert blant annet av den kvalitative forskningsmetoden photovoice. Det vil si at jeg så vidt har begynt å bruke fotografier inn i undervisningen, det er en praktisk grunn til dette: det er lett å frakte rundt. Men så skyldes det også at jeg syns det er gøy å fotografere og da er det godt å kunne bruke det til noe mer enn en selvtilfredsstillende hobby.
Temaene for undervisningen på lørdag var rasa/bhava som både indre billedskapning og videre inn i rytmer og regler. Det ble avsluttet med å lage gåter og åpninger av fortellingene.
De som kjenner meg som forteller, vet at rasa/bhava er en mine mest brukte metoder, både når jeg selv arbeider med fortelling, men også når jeg underviser andre. Det var en metode jeg lærte da jeg studerte hos den britiske fortelleren Ben Haggarty og som jeg har videreutviklet med tid til min metode. Jeg har da lyst å se om jeg kan videreutvikle det enda mer ved å sammenstille det med Photovoice metodikken, som jeg må sette mer inn i. Photovoice tar ofte utgangspunkt i sosial urett, som i utgangspunktet ligger langt unna rasa/bhava som har sitt utgangspunkt i hinduismen. Rasa/bhava handler mer om dramaturgi og det emosjonelle nivået i en forestilling, mens Photovoice om myndiggjøring og mulighet til å artikulere sin egen virkelighet.
Uansett, inspirerende å arbeide med.
MuntligFortellerkunst2019 