Jakten på fortellergleden

I min oppvekst hadde jeg gleden av å ha en stefar som heter Reidar (født i 1929), han hadde en svært stor glede av å fortelle historier fra perioden 1935 til 1960 – han er dement nå – men tidligere var Reidar en av de beste fortellerne du kunne tenke deg – han hadde mange gode historier på lager og han elsket å fortelle. Og jeg elsket å lytte til disse historiene og mest likte jeg å høre historier om krigen – dette har nok vært med på å gi meg en stor interesse for historie generelt og spesielt også historier fra krigen.

Jeg har nok blitt en god lytter, jeg elsker å lytte til andres historier – men har selv liten selvtillit når det gjelder å selv fortelle historier. Jeg tar derfor studiet «muntlig fortellerkunst» for å utvikle denne siden av meg selv.

Den 31.januar 2019 prøvde jeg å bruke elementer av «Snøhvit og de 7 dvergene» i mitt innlegg på en samling for kommunefolk som jobber med universell utforming, dette var en fin bevisstgjøring på at mange eventyr har med personer som har en eller annen funksjonshemming. Dette er et temaet som jeg egentlig hadde tenkt å utforske videre.

Men den 16.mars 2019 var jeg dagens forteller på studiet i muntlig fortelling og da tok jeg frem historien til Jan Lerøy. Hans skjebne var helt ukjent for meg frem til for 3 år siden, etter dette har jeg, min datter Anna (24 år) og min mor Eva (72 år) i 2017 besøkt konsentrasjonsleiren Natzweiler utenfor Strasbourg i Frankrike der han døde i 1944. Jeg har både skrevet på Wikipedia om dette , på Vårt Land sine nettsider og i Fiskeribladet . Hans skjebne griper meg og jeg klarer ikke helt å slippe den historien. Etter at jeg hadde fortalt denne historien den 16.mars 2019 fant jeg ut at jeg ønsket å formidle denne historien flere steder.

Den 22.mars formidlet jeg glimt fra historien på en frivillighetskonferanse i Molde, den 10.april på en konferanse om universell utforming i Tromsø, den 11.april på en konferanse om universell utforming i Oslo, den 2.april på en konferanse om frivillighet i Hammerfest, den 6.mai på en konferanse om universell utforming i Stavanger, den 14.mai på en frivillighetskonferanse i Haugesund og den 21.mai på en konferanse om ungdom og fritid i Tromsø.

Jeg har også formidlet historien i mer uformelle settinger, den 12.april formidlet jeg historien til 2 venner av meg (Sindre/Bjørn Olav), den 16.april til min tante (Sissel) og hennes familie, den 19.april til min søster (Miriam) og hennes familie, den 20.april til min mor og den 28.april til 2 bekjente (Per Helge) i forbindelse med et besøk på Villa Grande på Bygdøy.

En refleksjon er at når man kort formidler glimt av en så sterk historie på konferanser, så er det krevende å få frem historien på en god nok måte. Det er mye lettere å formidle en slik historie i mindre settinger, da har man rom for samtale og refleksjon i etterkant.

Jeg har nok igjennom det å utfordre meg selv til å fortelle historier fått reflekter litt over det å være en aktiv forteller og ikke bare en lytter! Jeg har nok ikke funnet fortellergleden, men jeg utvikler meg i riktig retning!

(Fotografen av bildet er Fredrik Naumann fredrik@felixfeatures.com)

1 tanke om “Jakten på fortellergleden”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s