Bukken i erteåkeren

Norsk regleeventyr

Det var en gang en kjerring som hadde tre ting: en gutt, en bukk og en erteåker. Gutten skulle passe både bukken og erteåkeren, for det gjaldt å holde bukken unna åkeren. En dag var bukken i erteåkeren og moren ba gutten gå og jage bukken vekk. Da gutten kom i åkeren tok bukken og stanget til han, så gutten falt om. Gutten satte seg ned på en trestamme og tok til å gråte.
Det kom en hare. Haren spurte: Hvorfor gråter du gutt? Jeg gråter fordi jeg ikke får bukken ut av erteåkeren til mor, sa han. Ikke verre, sa haren, jeg skal hjelpe deg. Haren satte ut i åkeren for å jage bukken vekk. Bukken stanget haren og haren satte seg ved siden av gutten og til å grine han og.
Etter en stund kom reven luskende. Reven spurte: hvorfor gråter du hare? ”Jeg gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Jeg skal hjelpe dere, sa reven. Reven sprang ut i åkeren og skulle jage bukken. Reven ble stange av bukken og reven satte seg ned ved siden av haren og tok til å gråte.
Da kom ulven luskende. Hvorfor gråter du rev? ville ulven vite. ”Jeg gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Ikke verre, sa ulven, jeg skal hjelpe dere. Så løp han i vei for å jage bukken. Men bukken stanget ulven og ulven satte seg ned ved siden av reven og tok til hylgrine.
Da kom bjørnen. Hvorfor gråter du ulv, spurte bjørnen. ” Jeg gråter fordi reven gråter, reven gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.” Ha, sa bjørnen, jeg skal hjelpe dere. Så luntet han mot erteåkeren for å jage haren. Bukken stange bjørnen og bjørnen satte seg ned ved siden av ulven og gråt gjorde han også.
Så satt de der på trestammen og gråt. Nå kom tordivelen. Hvorfor gråter du bjørn? ” Jeg gråter fordi ulven gråter, ulven gråter fordi reven gråter, reven gråter fordi haren gråter, haren gråter fordi gutten gråter, gutten gråter fordi han ikke får bukken ut av erteåkeren.”
Jeg skal ordne opp jeg, sa tordivelen og satte brystet ut. Så fløy han i vei og satte seg under øret til bukken og sa: toorrrden, tooorden. Da fikk bukken fart på seg, den løp over alle bakker og rett hjem. Og aldri dro den til erteåkeren igjen.